Summary in English: More details from "Don't!" (Norwegian title: "Ikke!"), a 2022 picture book by Gro Dahle and Svein Nyhus, showing shapes and lines resembling faces with eyes and mouths. All illustrations are made in Photoshop using a Cintiq graphic tablet (pen display).

Gro Dahle/Svein Nyhus: «Ikke!» (2022)
Illustrasjonene er tegna på en skjerm.
© Svein Nyhus I bildeboka «Ikke!» har jeg for moro skyld tegna inn detaljer som likner på ansikter. Her kommenterer jeg denne leken med former og streker. Klikk på bildene for å se dem større.

Hjernen vår er kjempekreativ. Vi skaper og lager og beriker virkeligheten. Det gjelder også fortellinger. Vi finner på og legger til der vi syns det magler noe, vi dikter, forstørrer og utvider. For hjernen elsker historier. Og den liker å forstå og få ting til å passe. Derfor blir antydninger og uklarheter, mysterier og hemmeligheter en drivkraft i tekster og illustrasjoner. Og fortellingene forteller mer når noe blir overlatt til publikums egen fantasi.

Vi finner svar og mening til og med i det meningsløse. Denne skaperkraften og evnen til å se mønster og hensikt i det meste, som å kjenne igjen øyne og munner i tilfeldige flekker, kalles pareidoli eller apofeni.

Ser du ansiktet i klærne? I «ikke!» har jeg lagt inn former og flekker som minner om øyne og munn.

I illustrasjonene støtter jeg hovedhistorien, men tolker den også. Jeg bestemmer karakterer og miljø og det teksten ikke sier noe om. I tillegg er det småting i bildene som kan skape sidefortellinger. Jeg vil altså uttrykke meg både klart og uklart, gjøre bildene passe forståelige og passe sære og annerledes. Ikke for mye, ikke for lite.

Jeg prøvde derfor å dempe ansiktsformene i bildene. Overtydelige påfunn kan forstyrre flyten, ta vekk alvoret og avspore fortellinga. De skjulte ansiktene i «Ikke!» er bare ubetydelige tilleggsopplevelser som kanskje åpner blikket for andre inntrykk. Det er uansett ikke viktig hva leserne oppdager eller skjønner. Opplevelser er alltid personlige, og i kunst og kultur er der ingen fasit med rett og galt.

Mange barn er opptatt av besjeling, at døde ting får liv og personlighet. Vi er sosiale dyr, og alt levende lokker. De store vil nok føle at øyne gjør ting ufarlige og morsomme, mens de minste, som opplever verden mer gåtefull og magisk, kanskje synes det blir skummelt. Sjøl opplever jeg at ansiktet på veien i det ene bildet her, er truende, mens øynene på tingene som er oppstilt rundt det andre motivet, gjør det snillere. Eller hva syns du?

Ansiktet på veien gjør den farligere, smilet på traileren gjør den snillere.
Her er tilleggsopplevelser for dem som ser etter.
© Svein Nyhus 2022

Det tok lang tid å forenkle de farlige tingene rundt hovedtegningen og tegne øyne på dem.
Formene er veldig kontrollert, men uttrykket blir både morsommere og skumlere.
© Svein Nyhus 2022

Besjeling i «Sånt som er»:
«Sånt som hjelper til».
(2010) Se også
• Mer formlek i «Ikke!»
• Hemmeligheter og antydninger i «Verden har ingen hjørner»
• En fantasieggende flekk i «Snill»
• Antydninger og meddiktning i «Sånt som er»