Jeg haddefortrengt hvor mye jeg betaler i formuesskatt. Men den valgkampen somnå endelig er slutt ansporet meg til å sjekke det. Da ble jegforskrekket, gitt!

Heldigvisfor sjølbildet mitt foretok jeg denne sjekken etteratjeg hadde forhåndsstemt, sånn at jeg ikke ble fristet over evne tilå stemme på ... du veit hvem. Dermed kan jeg i dag stå rak iryggen og framstå som endalittmer edel og idealistisk enn vanlig. Hrm.

For etterhvert somvi er blitt stadig rikere uten å ha gjort noe særlig for det, ernorsk politikk blitt mer og mer en kamp om å karre til seg mestmulig. I dette valget dreide nesten alt seg om skatten til 1 % avskattyterne.

Parallelt medvalgkampen foregikk følgende: Det liberale demokratiet trues fraalle kanter. Ukraina kjemper for å overleve som fritt og sjølstendigland. Russisk imperialisme fører en intens hybridkrig motVest-Europa. Vårt hjertebarn Israel utfører krigsforbrytelser somvi aldri har trudd dette landet i stand til. Utryddelsen av biologiskmangfold dundrer videre. Klimaendringene fortsetter:1,5-gradersmålet er passert, og verden har stø kurs mot2-gradersmålet. Det kommer ikke til å stoppe der. Plastforurensningene akselererer; du har en plastmengde som tilsvarerei teskje i hjernen, 50 % mer enn for åtte år sia. Det blir stadigmer, sia du eter og puster inn 50.000 nye plastpartikler i året.

Detfinnes altså livsviktige temaer som politisk diskusjon kunnehadreid seg om. Det skjedde ikke.

Norgesoverforbruksdag falt i år på 16. april, så hvis alle landforbrukte like mye som oss, måtte vi ha hatt 3,6 jordkloder for atforbruket skulle være bærekraftig. Likevel dreide valgkampen seg omhvordan vi skal økeforbruket vårt enda mer. Rikingenegjorde sitt ytterste for å øke forbruket ved å skytle att og frammellom Sveits og hjemlandet i privatflyene sine. Diskusjon om ideer,prinsipper og vår overlevelse som samfunn har vært fraværende:Fraytterste venstre til ytterste høgre har partiene prøvd å hale innvelgere med løfter om mer kronasje på konto.

Nei langtifra, sier du: De hjertevarme trøste-og-bærepartienedriver da ikke på sånn! Jo da. Folk skal få stadig nye reformer:Gratis barnehage, gratis SFO, gratis tannstell, gratis ditt og gratisdatt, samt økte trygdeytelser. Og i en bisetning: Reduserteklimagassutslipp. - Det trauste gamle byråkratpartiet (en gang kjentsom Store Kongelige Norske Arbeiderparti) lover trygg styring, økt«kjøpekraft» og lågere rente. Og INGEN skatteøkning.Bondepartiet er seg likt til alle tider, så de lover ekstraoverføringer til grisgrendte kommuner med mange SP-velgere, øktesubsidier og billigere mat.

Valgvinneren FrP var seg mer lik enn på lenge: Den nye partieieren snakket riktignokikke om «imamsleiking» og «mer hensyn til terrorister enn tilnorske borgere», men hun slengte rundt seg med karakteristikker(«notorisk løgner», etc). Dessuten lovet hun mindre skatt tilalle, bort med formuesskatten, bedre skole og mer eldreomsorg. Nyttdenne gangen var at ingen unge skal få uførepensjon. (FrP haralltid meint at folk må ta seg sammen. Allerede den unge Carlihagenville stramme til mot latsabber, finnmarkinger, innvandrere ogenslige mødre.)

Og såHøyre - som FrP, bare mer bornert: Skattelettelser med jakke ogslips, i stedet for rutete skjorte. Det er ikke hele formuesskattensom skal bort; bare skatten på «arbeidende kapital». Og hva er nådet? Ved nærmere ettersyn: Sånn kapital som rikinger har. Eier duformuen din gjennom et aksjeselskap, så arbeider den. Eier du den iform av aksjefond, sparekonto eller huset ditt, så arbeider denikke. Gjeldfrie pensjonister og andre med nettoformue ville altså bli like høgt skattet som før, mens de aller fleste milliardærer villeslippe.- Nå som før ville Høyre dessuten at det skulle «lønneseg jobbe», derfor ville de gjøre skatten avhengig av hvordandutjener pengene dine: Du skulle få enekstra skattelettelse på toppen av den generelle hvis du hararbeidsinntekt, men ikke hvis du har trygd. (Dette kunne de trygtlokke med uten å støte noen fra seg, for trygdemottakere stemmerneppe på Høyre uansett.)

Alle – jegmeiner ALLE – lovet dessuten billigere strøm.

Jeghoppet over Venstre og MDG. Det gjorde jeg fordi disse ikke snakketom at velgerne deres skulle få endabedreråd, og prøvde å snakke om virkeligeproblemeri stedet: Gaza og Ukraina, tap av naturmangfold, global oppvarming,forurensing. Dermed datt Venstre under sperregrensa, mens MDG såvidtble reddet av taktiske stemmer fra folk som ikkevilleha Sylvi som statsminister.

Endigresjon: Valget kunne ha gått helt ansless. Høyre kunne ha hatten leder som snakket med autoritet om de virkelige problemene i enfarlig verden, og fått valgkampen til å dreie seg om det også.En leder som argumenterte presist og sammenhengende, ikke som enfalmet reklameplakat. Med andre ord, Ine Søreide. Partiets gamlevelgere ville ha kommet tilbake fra begge sider. Sånne som jeg villeha vurdert å stemme på dem, sia jeg er opptatt av at klare tankerog klar tale er viktignårvi er omgitt av sånne folk som Putin, Netanyahu og Trump. Jeg meineraltså at Høyre kunne ha vunnet valget med en leder som serverteresonnementer, ikke floskler og ablegøyer. En sånn leder hadde deikke.

Politikeresnakker om det de trur at folk er opptatt av. Så hvorfor trur de atfolk er blitt endameropptatt av penger, i et land som flommer over av penger, og hvorforbruket stadig øker? Hvorfor er folk i Peer Gynts og Dovregubbensland blitt seg sjøl nok i enda større grad enn før?

Vi bruker å skylde på sosiale medier: FrP er blitt store på TikkTakk, og dundret på med elendighetsbeskrivelser og skatteløfter,sånn at både pensjonister og 16-åringer trur at Norge er i ferdmed å drukne i formuesskatt, kriminalitet og innvandring. I tillegghar ei ny gruppe kommet inn og klart å sette agendaen på en måtevi aldri har sett maken til før: Oligarkene.

Iover to år har vi fått systematisk propaganda fra den«partipolitisk uavhengige» «Aksjon for norsk eierskap». (https://norskeid.no/om-aksjonen/) Fra denne aksjonen har vi stadig fått høre hvor ille det er atnorske rikinger må flykte til Sveits på grunn av skatten, og atnorske investorer blir diskriminert sammenliknet med utenlandske.(Stakkars Røkke. Stakkars Hagen. Stakars Spetalen.) I år fikk viogså den anonyme «Aksjon for borgerlig valgseier»(https://www.nationen.no/partifinansiering-den-som-stotter-politiske-partier-med-penger-ma-ogsa-tale-offentlighetens-lys/o/5-148-688698), som i månedsvis har fylt helsider i de store avisene med annonsermot eiendomsskatt. Denne skatten gjør det, ifølge helsidene, umuligå investere i norske bedrifter; den tvinger eierne til å ta ututbytte som ellers ville ha vært investert i bedriften; den hindrerall nyskaping fordi gründere må ta ut penger fra bedriften sin førden har tjent noe som helst. Og den tvinger de mest nyskapende til årømme til Sveits.

Milliardærerog andre rikinger har også gitt store beløp til de borgeligepartiene og kjøpt seg inn i valgkampene deres: Stein Erik Hagen hargitt minst 14 millioner til de borgerlige partiene. Andre har gitttilsvarende beløp med dette ene formålet. Rett før valget stoflere kjente rikinger fram under store overskrifter og fastslo athvis H ikke gjorde det bedre enn gallupen tilsa, så måtte ErnaSolberg gå av. F eks den alltid like sure Jan Petter Sissener(https://www.msn.com/nb-no/politikk/myndighet/sissener-med-klar-erna-beskjed-da-blir-hun-blir-kastet/ar-AA1Lxq4h) , som fikk følge av flere andre. En kan spørre: Hva hartilfeldige privatpersoner med det å gjøre? Er ikke sånt opp tilpartiets egne organer? Og hvorfor er det mer naturlig at Sissener &Co får helsider om Høyres ledelse enn at jeg får helsider omHøyres ledelse? Kan det være fordi avisene, Høyre og ikke minstrikingene sjøl oppfatter rikingene som partiets rette eiere, etterat de har kjøpt seg så kraftig inn?

I Høyre har forestillingen om at formuesskatten er ødeleggende værten vedtatt Sannhet i lang tid, så det kostet dem lite å følgebudet fra sine rike eiere: Snakk om formueskatten på utpust oginnpust! Få folk til å skjønne at denne skatten rammer deg hardt,enten du er pensjonist, lønnsmottaker eller bedriftseier! Egentliger vi i samme båt, både minstepensjonisten og Sveits-flyktningen.

Så kjøpte de seg sannelig inn i KrF også! Og som Alstadheimskriver i Aftenposten: «Straks pengene i kisten klinger, sjelen utav formueskatten springer.» (https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-09-10/a/en-helt-utrolig-revansj-for-stoere/611/1993067/65694755) KrF ble motstandere av formuesskatten over natta. Til gjengjeldymtet kjente rikfolk at det kunne være nødvendig stemme taktisk forå få KrF over sperregrensa. Og når rikfolk ymter, kommer det inyhetene, så slik gikk det.

Penger snakker med en svært tydelig stemme. Derfor kunne vi stadigse rikinger uttale seg om valget, både på finanssidene og inyhetene. Og alltid snakket de om formuesskatten og behovet for etmaktskifte for å unngå at landet gikk nedenom og hjem. Det hendteikke brått så ofte at vi kunne se jordmødre, studenter,pensjonister, bilmekanikere eller andre privatpersoner uttale segover helsider om skatten og valget.

Argumentasjonen ble til tider nesten metafysisk: Det finnesunntaksmennesker som er så nyskapende og kreative at vi ikke kanklare oss uten dem! Eiendomsskatten jager de aller dyktigste, de fåsom får landet til å gå rundt, ut av landet! Ikke minstunntaksmenneskene sjøl uttrykte seg omtrent slik. Det ble nærmest etgrunnleggende moralsk spørsmål om man er villig til å gi slikemennesker det armslaget de trenger. En kunne ane et ekko fraAyn Rands mursteinsroman «Atlas Shrugged», hvor alle de begaveteindustriherrene går til streik, sånn at samfunnet stopper opp. (Enfenomenalt god roman, forøvrig. Riktignok bryter dentermodynamikkens annen hovedsetning når en genial oppfinner klarer åtrekke varmeenergi ut av havet. Enkelte logiske feil finnes også.Les den likevel!)

Iettertid har folk som kan regne påvist at mange av argumentene frarikingene også har oppstått i diktningens verden. (https://www.tu.no/artikler/formuesskattens-myter/553692) I tillegg til å avsløre grove, svært misvisende regnefeil,påpeker TU  det feilaktige i påstandene om at utenlandskeeiere i norske selskaper slipper formuesskatt. Eiere i flere land månemlig betale formueskatt i sine egne hjemland, sjøl ominvesteringene er i Norge. I andre land må eierne i stedet betale tildelsbetydelig arveskatt, noe norske milliardærarvinger slipper.

Enannen privat faktasjekker, Asle Olsen, har på eget initiativ gåttgrundig gjennom et antall påstander om formuesskattens ødeleggendevirkning – og funnet grove faktafeil i alle. (https://www.faktaomformuesskatt.no/) Han har også gått inn på alle tilfeller hvor eiere har påståttat de må tappe selskapene for kapital for å kunne betaleformuesskatt. Han har satt opp en tabell over åtte slikevelpubliserte påstander. Det framgår at i alle tilfeller har eiernetatt ut utbytte som er mange ganger større ennformuesskatten. Så hvis eierne må «tappe selskapene for kapital»,skyldes det utbyttefesten, ikke formuesskatten! I Hennig Olsen Is,for eksempel, har eieren fundert på om den kvelende formuesskattenvil tvinge ham til å legge ned den gamle familiebedriften. Så viserregnskapene at mens formuesskatten i 2023 var 1,3 millioner, varutbyttet som ble tatt ut 40 millioner!

Kjente økonomer, deriblant professor Kalle Moene, har gjentatteganger påpekt at formuesskatt ikke er mer kvelende enn en hvilkensom helst annen skatt – inntektsskatt, moms, arveskatt ellerkommunale skatter. Forskjellen er at formueskatten treffer rikfolk,som i langt mindre grad blir rammet av andre skatter. Så hvis manmeiner at rikfolk bør slippe skatt fordi de er geniale ognyskapende, er det det man bør si. Det kan riktignok ikke påvisesat land som har formuesskatt har svakere økonomisk vekst enn landsom ikke har det. Men argumentet har ikke trengt gjennom stormen avrikingpåstander.

Det er bare 14 % av landets skattytere som betaler formuesskatt. Mendet er bare ca 1 % som betaler formuesskatt av det Høyre og andrekaller «arbeidende kapital»! Og det er denne ene prosenten som harde virkelig store formuene. De fleste skattytere betaler ikkeformuesskatt, fordi mange har en gjeld som er større enn formuen, sånettoformuen blir negativ. Noen har nettoformue som er underinnslagspunktet.

Allenorske borgere har i prinsippet samme ytringsfrihet. Men det er ikkeriktig alle borgere som har samme ytringsmulighet! Har man et parmilliarder i formue, oppnår man mye lettere å bli intervjuet av destore avisene enn om man bare har et par-tre millioner i gjeld. Entendet man har på hjertet er banaliteter eller djupe filosofiskebetraktninger. Så selvfølgeligklarteman å få valgkampen til å dreie seg om denne ene tingen somrikinger synes å være opptatt av – formuesskatten.

Deter ikke mulig å få oversikt over hvor mange millioner rikingene harbrukt på å påvirke opinionen mot formuesskatt – gjennom åpneeller anonyme «aksjoner», gjennom egne nettsider, gjennomuttalelser til mediene, gjennom oppkjøp i partienes valgkamper. Etbetydelig antall titalls millioner er det nok. Og det er mer derdet kommer fra: Neste gang blir påvirkningen enda mer systematisk ogkoordinert, enda bedre finansiert. For hvis folk som Spetalen kanhåpe å spare 50 millioner i året ved en engangsinvestering på 10millioner i partiene, så gjør de det. Så eventyrlig avkastning harde sjelden eller aldri hatt på sine oppkjøp.

Detlyktes bare nesten denne gangen. Venstre over sperregrensa ville ikkeha hjulpet: De kunne ha fått 4 utjevningsmandater. Men de villeantakelig ha tatt 2 fra hver av sidene. Da ville de rødgrønne hafått 86 i stedet for 88; de besteborgerlige ville ha fått 83 istedet for 81. Venstre måtte ha fått alle de fireutjevningsmandater fra de rødgrønne for å få et borgerlig flertall på85-84, og den muligheten vat aldri der.

Oligarkenegir ikke opp. Vi må regne med at de konsoliderer seg fra sin base iSveits og intensiverer angrepene på eiendomsskatten – gjennommediene, på nettet, gjennom større oppkjøp i partiene. Krigskassaer bortimot utømmelig. Regn ikke med at det blir mindredesinformasjonfra den kanten.

Formuesskattmotstandere har ett halvgodt poeng: De er svært opptattav småbedriftene, der eierne må betale skatt av verdien påproduksjonsmidene. Denne bekymringen er det lett å forstå og åimøtekomme. En trenger bare å øke bunnfradraget, det vil siinnslagspunktet for formuesskatt, som i dag er 1,76 millioner. Hvisden økes til – - -

Ø – vent litt. Jeg kommer tilbake med et godt forslag så snartjeg har funnet igjen skattemeldinga mi.

Jeg ønsker det nye Stortinget lykke til med de virkeligeproblemene.