Det var en gang eiprinsesse i et lite land langt mot nord. Hun var ei nesevis litaberte, så de kalte henne Märtha-berta. Hun meinte at alle burde sepå henne, sia hun var ei prinsesse og den fjongeste i arverekka til kongekrona. En dag sa en hofftjener til henne at hun aldrikom til å bli nummer én i arverekka. Men hvis hun gjorde mye rart,kom alle til å se på henne fordi hun var ei prinsesse. Da kunne huntjene mange penger. Det tenkte hun mye på.

Så da hun varblitt stor, begynte hun å gjøre mye rart. Hun ringte tiljournalistene og fortalte at hun var synsk, og at hun kunne snakkemed de døde. Hun fortalte også at hestene hadde lært henne åsnakke med dyr på et åndelig nivå, og å kommunisere med engler.Det var en enorm gave, så den ville hun dele med andre.Derfor laget hun en skole hvor folk kunne betale for å læreå snakke med englene. De kunne også lære «reading og healing».

Alle journalistenetenkte at hvis hun hadde vært ei alminnelig dame, ville de ha tenktat hun var en svindler og en sjarlatan, og da kunne de ha laget enhumoristisk notis nederst på side 6. Men sia hun var prinsesse ognummer fire i arverekkefølgen, tenkte journalistene at det hun savar både viktig og riktig. Derfor laget de store oppslag påførstesidene om hvor fint det var at hunville lære folk å snakke med englene. Og når fine damer påvestkanten av den store byen (og noen herrer) leste om den kongeligeengleskolen, strømte de til skolen hennes med kredittkortene sine.

Hunskrev Ã¥ndfulle bøker ogsÃ¥. De store forlagene tenkte at hvis hunhadde vært ei alminnelig dame, ville de ha sendt manuskriptenehennes tilbake og sagt at de ikke ville gi ut reint sludder.  Men sia hunvar ei prinsesse, tenkte de at det hun skrev var viktig, og at dekunne tjene mange penger pÃ¥ det. Derfor ga de bøker som hette «Møtdin skytsengel»og «Engleneshemmeligheter» istore opplag.Da ringte bÃ¥de prinsessa og forlaget til alle journalistene og sa atnÃ¥ hadde prinsessa skrevet ei bok som alle burde lese, sÃ¥ da komden nyheten ogsÃ¥ pÃ¥ førstesidene. Sia det ble skrevet sÃ¥ mye omenglene hennes, og sia hun var ei prinsesse, ble hun invitert til detfjernsynsprogrammet som alle brukte Ã¥ se pÃ¥, og der ble hunintervjuet og fortalte om alle de Ã¥ndfulle tingene hun kunne. Dable det solgt hauger og lass av bøkene hennes, og det kom enda flerefine damer (og noen herrer) med kredittkort til skolen hennes.

Tilslutt hadde alle åndfulle og godtruende damer (og noen herrer) vesti den store byen lært å snakke med engler, så da la hun nedskolen. Dessuten hadde faren hennes, Kongen, sagt at hun ikke skullebruke prinsessetittelen til å tjene penger. Så da kom det bare noenfå åndelige nyheter fra henne på flere år.

Menså reiste hun til det store landet i vest og møtte en mann som varlike åndfull som henne: Han hette Durex og kunne rense vaginaer(derav navnet), han var sjaman og kunne snu atomer, han kunne driveut onde ånder fra barn slik at de ikke fikk kreft, og han helbredet folk med hendene sine og med amuletter. Dessuten nedstammet han både frareptiler fra verdensrommet og en farao i gamle Egypt. Han brukte sinåndelige kraft til å gjøre verden bedre og tjene penger.

Deto skjønte at de sammen kunne snakke med enda flere og endaviktigere journalister enn de kunne hver for seg. I det store landeter det mange som synes det er stor stas med kongelige, så de tolaget en serie som hette «Sjamanen og prinsessen». Den handlet omalt det vidunderlige de kunne få til. De fortalte at det var bestemtfra tidenes morgen, av åndelige krefter som styrer tid og rom, at deto skulle møtes. Denne serien ble sett av mange rike og fjonge damer(og noen herrer), så de fikk god betaling for å snakke om seg sjøl.

Såreiste de til Kongen i det vesle landet for å hilse på ham ogDronninga, og for å snakke med alle journalistene. Men da folk fikkhøre om sjamanen som kunne snu atomer og rense vaginaer, begyntemange å le. Det likte ikke de to, så de ringte til journalistene ogsa at de ikke ville snakke med journalister. De fortalte også atfolk lo av sjamanen fordi han var mørk i skinnet. MenKongen sa at hun ikke skulle bruke prinsessetittelen sin til å tjenepenger, og det var hun helt enig i.

Detkom en stor pest i det vesle landet. Da solgte sjamanen amuletter sombeskyttet folk mot pesten, og det reddet sikkert mange liv. Såspurte han Kongen om han fikk lov til å gifte seg med dattera hans.Kongen er en romslig mann, så han sa ja, og at han gledet seg til åfå Durex inn i familien.

Debegynte å planlegge bryllupet sitt, så de ringte til allejournalistene som de ikke ville snakke med og sa at de skulle gifteseg. Derfor skulle alle i både det vesle og det store landet skriveom at sjamanen og prinsessa skulle gifte seg. De valgte det fineste stedet på den fineste årstida ihele det vesle landet, og sørget for at dette stedet ble sperret for alle som ikke hadde noe der å gjøre, altså defleste. Dit skulle bare gjestene deres komme, og alle gjestene varkongelige og ellers en masse fine folk.

Allesom var der sa at det var en fin og verdig hendelse. Menjournalistene skrev om hvor sure de var fordi de ikke hadde sluppettil. Prinsessa og sjamanen hadde solgt eneretten til bryllupet til etfjernsynsselskap, det var grunnen til at ingen journalister fikkslippe inn. For hva skulle de med kjærligheten sin hvis deikke kunne tjene penger på den? Men Kongen sa at prinsessa ikkemåtte bruke prinsessetittelen sin til å tjene penger, og det varhun enig i.

Detgikk et års tid. Da viste det seg at prinsessa og sjamanen haddelaget en serie som de hadde solgt til et stort fjernsynsselskap somsender til hele verden. Den hette «To kongelige opprørere: Enkjærlighetshistorie.» Der fortalte de historien om seg og sitt, ogsa at det var fint å kunne spre kjærlighetens budskap til heleverden. Slik tjente de enda flere penger på kjærligheten sin,og på prinsessetittelen hennes.

Iserien sa sjamanen også at folk i det vesle landet har vært imotham fordi han er mørk i skinnet, og at Kongen ikke støttet ham nårhan trengte det. Da ble folk i det vesle landet sinte, fordi han siersånt om dem og om Kongen deres, som de er svært stolte av. De sierogså at de ikke lo av ham fordi han er brun i skinnet, men fordi haner en sjarlatan og en kvakksalver, akkurat som prinsessa. Derfor erdet mange som meiner at prinsessa må avskiltes og misteprinsessetittelen.

Meni den store verden har alle som vil fått vite at folk i detvesle landet ikke liker folk som er brune i skinnet, og at Kongenikke gjør noe for å støtte sånne som Durex. Og hvis prinsessablir avskiltet, kan de lage en serie om det også. Prinsesse er ingenbeskyttet tittel, så hun kommer nok til å fortsette å kalle segprinsesse.

Eventyreter ikke slutt ennå. Prinsessa er fortsatt prinsesse, og sjamanensynes foetsatt det er stas å være kongelig. Ikke verst for enreptilianer fra det ytre rom.