Police Harassment Quotes
Quotes tagged as "police-harassment"
Showing 1-30 of 88
“It is important to always file a police complaint regarding police officer harassment of you, as it helps to protect others from having the same abusive treatment.”
―
―
“We know the police are corrupt and the more the government tries to cover this up, the more corrupt we will know the government to be.”
―
―
“Police Commit The Worst Criminal Activities Than The Very People They've Locked Up. Biggest Corrupt & Racist Institution.”
―
―
“Numerous encounters with toxic police officers taught me to dislike and to keep my distance from the police.”
―
―
“Philando Castile, a school cafeteria worker who frequently paid for the lunches of kids who couldn't afford to eat, was stopped for minor traffic issues fifty-two times before he was stopped for a broken tail light and shot to death by police with his girlfriend filming.”
― Copaganda: How Police and the Media Manipulate Our News
― Copaganda: How Police and the Media Manipulate Our News
“Over the years, numerous local officials have told me they cannot support reducing police budgets because they are terrified of retaliation by police, including of cops raiding their homes or stopping and harassing their loved ones. Such intimidation is a pervasive fact of daily life for local progressive politicians--and even of numerous judges who have confided in me about their fear of retaliation against their families by police.”
― Copaganda: How Police and the Media Manipulate Our News
― Copaganda: How Police and the Media Manipulate Our News
“In every place I have worked on civil rights and economic justice issues, police have organized to oppose us. They have lied in court and in the news; they have made threats to me, my family, and my friends; they have intimidated vulnerable allies of mine seeking progressive change for their communities, and they have spent huge sums organizing against even modest changes that are backed by evidence. To take one example, a police chief I had publicly criticized once grabbed the back of my neck in a public hallway, looked at his hand, smiled, and commented that he now had my DNA before telling me the make and model of my rental car”
― Copaganda: How Police and the Media Manipulate Our News
― Copaganda: How Police and the Media Manipulate Our News
“Police officers that are continually elevating the harassment of you will likely progress into unwanted physical contact. You will need to place a 911 call requesting a police supervisor before that occurs.”
―
―
“Mr Harassing Police Officer, did I omit to inform you that I am a seasoned police corruption researcher?”
―
―
“The police are completely okay with having large amounts of public complaints made against them!”
―
―
“Some police departments are overwhelmed by the massive number of complaints being filed against them.”
―
―
“Mr. Police Officer, I know that you are potentially dangerous and I will be video recording our encounter for that reason.”
―
―
“Mr. Police Officer, I know you are capable of really bad things that your colleagues and internal affairs will cover up.”
―
―
“Mr. Police Officer, given that internal affairs does not work, that makes me your new regulator!”
―
―
“Eles guardaram as armas, entraram no carro e foram embora. E você ficou ali diante das suas coisas no chão, diante da sua mochila aberta. Era o mês de junho. As ruas estavam desertas. Fazia frio, mas você não sentia frio por fora, o frio estava por dentro.”
― O avesso da pele
― O avesso da pele
“It is unfortunate that through experience I now expect to be harassed and possibly hit by a police officer when I make an emergency call.”
―
―
“Just curious what brought you to our fair city, today,” the taller officer said, handing Rome back his papers.
“Do you ask everyone that comes to your fair city why they are visiting,” I asked, feeling anger rising in me. “Or did you decide that we didn’t seem to fit in your fair city?”
“What’s your name, young man?”
“Why?” I asked.
“Again, because I asked.”
“I am a minor. I was taught by my mother not to give my name to people I don’t know,” I said. I added, “If you want to know my name you can call my mother and talk to her. I am sure she would want to know why you, officer Roberts, decided to harass me and my friends on a Saturday afternoon in Half Moon Bay.”
Excerpt From
JUST ONE MO
Mark T. Sneed
This material may be protected by copyright.”
― Just One Mo
“Do you ask everyone that comes to your fair city why they are visiting,” I asked, feeling anger rising in me. “Or did you decide that we didn’t seem to fit in your fair city?”
“What’s your name, young man?”
“Why?” I asked.
“Again, because I asked.”
“I am a minor. I was taught by my mother not to give my name to people I don’t know,” I said. I added, “If you want to know my name you can call my mother and talk to her. I am sure she would want to know why you, officer Roberts, decided to harass me and my friends on a Saturday afternoon in Half Moon Bay.”
Excerpt From
JUST ONE MO
Mark T. Sneed
This material may be protected by copyright.”
― Just One Mo
“p.305
«Hva tenker du om nettsiden?» spurte hun. «Har du vært inne på den?»
Wisting nikket, uten å oppgi hvilket alias han brukte.
«Det er et godt verktøy», sa han. «Det er ikke sikkert løsningen på saken dukker opp der, men så lenge nettsiden er oppe, vil den være en påminnelse for etterforskerne.»
«Tror du de irriterer seg over den?» spurte Michelle.
«Helt sikkert», svarte Wisting. «Du er som et knirkende hjul for dem, men det er de hjulene som knirker som blir smurt først.»
Han ga henne et raskt smil.
«Men du burde ha noen retningslinjer», fortsatte han.
«Selv om det er et lukket forum, burde du ikke tillate brukerne å navngi personer de mistenker. Du kan ødelegge uskyldige menneskers liv på den måten.
Michelle nikket. Det virket som om hun hadde vært innom de samme tankene selv.
«Og så ville jeg vært forsiktig med å publisere politidokumenter», la Wisting til. «Det kan slå tilbake på deg og føre til at politiet får siden stengt.»
«Har de sagt det?» spurte Michelle. «Har dere møtt de spanske etterforskerne?»
«Vi var på politistasjonen i formiddag», svarte Wisting.
«De ga oss en orientering. Nettsiden din var ikke tema. Jeg fikk inntrykk av at de ignorerte den.»
p.381
Michelle kikket på lappen med beskjeden om å ringe Celia.
Hun grep automatisk etter mobilen i lomma, men den var selvsagt ikke der. Politiet hadde tatt fra henne både telefon og PC. Hun fikk ringe fra rommet.
Mannen bak skranken hadde fått en skeptisk mine. Hun dro nøkkelen til seg og gikk bort til heisen. Hun kjente sin egen kroppslukt mens heisen skramlet oppover, og følte seg skitten. Håret var seigt og pistrete, huden svett.
Heisen stanset med en rykning, og dørene gikk opp.
Rommet lå i enden av gangen.
Politiet hadde gjennomsøkt det. Kofferten hennes var tømt, og alle klærne lå på senga. Veska sto på gulvet. Den var ransaket, men innholdet var lagt tilbake. Passet hennes lå også der. De hadde ikke tatt det. Hun kunne komme seg hjem.
Hun så seg rundt. Det var ingen telefon på rommet, verken på nattbordet eller skrivebordet. Hun hadde mest lyst til å ta en lang, varm dusj, men gikk ned i resepsjonen igjen. På et lite bord med turistbrosjyrer sto det en telefon hun fikk låne.
Det tok lang tid før Celia svarte. Stemmen sviktet da hun hørte den spanske kvinnen i den andre enden.
«Michelle? Er det deg?» spurte hun. «Hvor er du?»
De kjente ikke hverandre godt, men det var likevel noe trygt ved å høre henne snakke.
"Ja, det er meg", svarte Michelle. «Jeg er tilbake på hotellet.»
Tårene presset på. Hun gned dem bort og skjønte at det var nå reaksjonen kom. Kroppen begynte å skjelve, og det ble vanskelig å puste.
«Jeg ble arrestert», fikk hun fram.
«Arrestert?»
Michelle trakk pusten og samlet seg.
«Politiet hentet meg på hotellet i går morges.»
«Men hvorfor det?»
«På grunn av nettsiden.»
Det strammet seg til i brystet igjen, og hun måtte hive etter pusten.
«De sa det var ulovlig», støtte hun fram. «De har tatt telefonen og datamaskinen min.»
«Men ...» begynte Celia. «De kan jo ikke bare ...»
Hun avbrøt seg selv.
«Hvilket rom bor du på?»”
― Grenseløs
«Hva tenker du om nettsiden?» spurte hun. «Har du vært inne på den?»
Wisting nikket, uten å oppgi hvilket alias han brukte.
«Det er et godt verktøy», sa han. «Det er ikke sikkert løsningen på saken dukker opp der, men så lenge nettsiden er oppe, vil den være en påminnelse for etterforskerne.»
«Tror du de irriterer seg over den?» spurte Michelle.
«Helt sikkert», svarte Wisting. «Du er som et knirkende hjul for dem, men det er de hjulene som knirker som blir smurt først.»
Han ga henne et raskt smil.
«Men du burde ha noen retningslinjer», fortsatte han.
«Selv om det er et lukket forum, burde du ikke tillate brukerne å navngi personer de mistenker. Du kan ødelegge uskyldige menneskers liv på den måten.
Michelle nikket. Det virket som om hun hadde vært innom de samme tankene selv.
«Og så ville jeg vært forsiktig med å publisere politidokumenter», la Wisting til. «Det kan slå tilbake på deg og føre til at politiet får siden stengt.»
«Har de sagt det?» spurte Michelle. «Har dere møtt de spanske etterforskerne?»
«Vi var på politistasjonen i formiddag», svarte Wisting.
«De ga oss en orientering. Nettsiden din var ikke tema. Jeg fikk inntrykk av at de ignorerte den.»
p.381
Michelle kikket på lappen med beskjeden om å ringe Celia.
Hun grep automatisk etter mobilen i lomma, men den var selvsagt ikke der. Politiet hadde tatt fra henne både telefon og PC. Hun fikk ringe fra rommet.
Mannen bak skranken hadde fått en skeptisk mine. Hun dro nøkkelen til seg og gikk bort til heisen. Hun kjente sin egen kroppslukt mens heisen skramlet oppover, og følte seg skitten. Håret var seigt og pistrete, huden svett.
Heisen stanset med en rykning, og dørene gikk opp.
Rommet lå i enden av gangen.
Politiet hadde gjennomsøkt det. Kofferten hennes var tømt, og alle klærne lå på senga. Veska sto på gulvet. Den var ransaket, men innholdet var lagt tilbake. Passet hennes lå også der. De hadde ikke tatt det. Hun kunne komme seg hjem.
Hun så seg rundt. Det var ingen telefon på rommet, verken på nattbordet eller skrivebordet. Hun hadde mest lyst til å ta en lang, varm dusj, men gikk ned i resepsjonen igjen. På et lite bord med turistbrosjyrer sto det en telefon hun fikk låne.
Det tok lang tid før Celia svarte. Stemmen sviktet da hun hørte den spanske kvinnen i den andre enden.
«Michelle? Er det deg?» spurte hun. «Hvor er du?»
De kjente ikke hverandre godt, men det var likevel noe trygt ved å høre henne snakke.
"Ja, det er meg", svarte Michelle. «Jeg er tilbake på hotellet.»
Tårene presset på. Hun gned dem bort og skjønte at det var nå reaksjonen kom. Kroppen begynte å skjelve, og det ble vanskelig å puste.
«Jeg ble arrestert», fikk hun fram.
«Arrestert?»
Michelle trakk pusten og samlet seg.
«Politiet hentet meg på hotellet i går morges.»
«Men hvorfor det?»
«På grunn av nettsiden.»
Det strammet seg til i brystet igjen, og hun måtte hive etter pusten.
«De sa det var ulovlig», støtte hun fram. «De har tatt telefonen og datamaskinen min.»
«Men ...» begynte Celia. «De kan jo ikke bare ...»
Hun avbrøt seg selv.
«Hvilket rom bor du på?»”
― Grenseløs
All Quotes
|
My Quotes
|
Add A Quote
Browse By Tag
- Love Quotes 102k
- Life Quotes 80k
- Inspirational Quotes 76.5k
- Humor Quotes 44.5k
- Philosophy Quotes 31.5k
- Inspirational Quotes Quotes 29k
- God Quotes 27k
- Truth Quotes 25k
- Wisdom Quotes 25k
- Romance Quotes 24.5k
- Poetry Quotes 23.5k
- Life Lessons Quotes 23k
- Quotes Quotes 21k
- Death Quotes 20.5k
- Happiness Quotes 19k
- Hope Quotes 18.5k
- Faith Quotes 18.5k
- Inspiration Quotes 17.5k
- Spirituality Quotes 16k
- Relationships Quotes 16k
- Life Quotes Quotes 15.5k
- Motivational Quotes 15.5k
- Religion Quotes 15.5k
- Love Quotes Quotes 15.5k
- Writing Quotes 15k
- Success Quotes 14k
- Motivation Quotes 13.5k
- Travel Quotes 13.5k
- Time Quotes 13k
- Motivational Quotes Quotes 12.5k
