Status Updates From Compromateria

Og der inne var jeg, intimt fastlåst i en utilgjengelig verden. Jeg levde i mange år et underlig abstrakt liv. Tekstene jeg skreiv, var likelydende abstrakte. De lukket seg inne i sin egen uforklarlige tilstand. Verden besto av teoretiske mønstre. Andre skrev sine konkrete, naive anekdoter, realistiske og krimromanaktige, nødvendige bestanddeler i noe de selv ikke var i stand til å øyne…

Det kunne kanskje se ut som om jeg «løp fra ansvaret» når jeg i ett og samme stykke motsa meg selv og tilstrebet inkonsekvens. Men jeg løp ikke fra ansvaret. Det viste jeg ved å teste ut disse patetiske alminneligheter. Jeg skjønte i stedet at jeg nå virkelig kunne konsentrere min skrivning. Jeg mente selv at jeg kunne danne nye moralske grenser for hva og hvordan en skrivende skulle «opptre». Jeg så…

Fullstendig koko og seig roman. Men jeg begynner å ane konturene av et helhetlig filosofisk og litterært prosjekt og gleder meg til fortsettelsen

Gallopperande definitorisk uendelegheit

Må ha vore gøy å skrive.

Avantgardistiske kulturutposninger, en slags miks av teaterforestilling, organtransplantasjon og allmøte.

Svimlande. Kai Remlov les svært godt, og det er trist og leit at dei neste to bøkene ikkje ligg føre som lydbok.

Svimlande. Kai Remlov les så godt at