Status Updates From Bara Alberte (The Alberta T...

Da sier han en ting, som gjør henne fullt våken. Du sa først: Jeg elsker dig --

Sa jeg? Det var vel i et eller annet øieblikk da --? Det var vel i armen din det? Alberte leter forvirret i erindringen. Når sa hun disse utrolige ord? Bebreidet han henne ikke nettop at --?

Du sa det. Og det er en feil. Det er mannen som først skal si denslags.

To mennesker er vi og flere enn to. Det er stunder da hun kjenner sitt eget sinn som en dårlig oplyst valplass, hvor en kamp bølger frem og tilbake. Mange er de som slåss der. En kan spørre sig selv, hvor det en kaller sitt jeg egentlig slutter og begynner.

[I wonder if this is a reference to "Dover Beach"? The image is related, but not quite the same, and she rarely quotes English authors]

I feel very sorry for the copyeditor, who, apart from two distinct dialects of Norwegian, has had to correct passages written in French, Swedish, Danish, English, German, and, fercryinoutloud, Breton. You will not be surprised to hear that they sometimes get it wrong.

Litt efter hører de andre Jeanne hulke og Pierre tale lavt og beroligende.

Inatt, tenker Alberte mekaniskt: Inatt -

Natten kommer og er ganske riktig en av dem, da hun må dra teppet over hodet for ikke å høre Jeannes intense, overstrømmende hvisken, hennes taushet og lykkelige sukk, knakningen av sengen deres der inne.

"She had arrived at something important in life, and she had arrived there unawares, as we so often do."

“Everything passes, life wipes out its own traces.”

"Don't let yourself be paralysed by the bad days, when nothing happens. Something is lying there, turning into something, something that you don't know how to grasp. You feel a wastrel and a criminal. If you try to help, you catch hold of an arm or a leg and everything is at deadlock, like an embryo lying in the wrong position. Yet you must go on tugging and pulling. Life demands it, one must live."

Inspiration