Status Updates From Renessansefeminin horror

har fått med meg at denne romanen roses for sitt brudd med form, samtidig som den smekkes litt på lanken for å forhøye sitt brudd uten å egentlig gjøre noe med det. Så langt er det mange karakterer, og vanskelig å holde styr for meg. Brevet Ops får fra Castel of Literature er komisk men virker selvopplevd, mulig for skolseg selv. Litt kritisk til argumentasjon for formbrudd bare fordi man vil.

Og, herregud, ikke fortell meg mer om pikken til Descartes. Fønni, men "du suger, altså er du " var en parafrasring jeg ikke trodde jeg skulle lese på annet enn et russekort.

Du vet når noen tar hånden din og begynner å løpe? Også løper de bittelitt for fort for deg og ditt tempo, og skrittene dine blir klønete og urytmiske? Det er litt slik det føles å lese bok 0 i denne romanen. Jeg er spent på turen videre, men det er allerede tydelig kommunisert at fortelleren ikke vil at du skal henge deg opp i form. Er dette et rødt flagg eller en spennende tvist mon tro?